johngk.no

Jula kryper nærmere for kvar dag. Et gammelt ord sier at den varer helt til påske. I våre dager kan man tilføye at den varer fra Halloween. Butikkene har i alle fall vært full av julemarsipan, julepynt og julemat siden da. Og adventslys har poppa opp i husvindu og på vegger siden tidlig november.

Likevel vil ikke julestemningen helt komme. For til tross av kjøpesentrenes og reklamens iherdige forsøk på å spre julestemning, gripes jeg av en nagende uro. Uro over scener fra USA der ICE angriper folk på vei til skole og jobb. Narkosmuglere eller fiskere drepes uten lov og dom på ordre fra USA sin regjering. Fredsfyrsten Trump lager fredsplan for Ukraina som ligner mistenkelig mye på rein kapitulasjon. Og den nye internasjonale strategien utpeker Europa som mål for påvirkningskampanjer der ytre høyre skal styrkes. Og Putin applauderer og syns det står til. Det er altså de europeiske demokratiene som er problemet, ikke aggresjon og hybride angrep fra øst.
Det er såpass grunn til uro at hverken juleskum eller brus klarer dempe de kantete nervene. Jeg forsøker finne fred ved å nistirre på fuglene i hagen, men angsten slipper ikke taket.

Men så har vel jula aldri handla om fred og idyll. Da Jesusbarnet ble født, måtte han og familien flykte til Egypt, rømme fra en despot som glatt myrda alle guttebarn i Betlehem som var to år eller yngre.
Da ble ordet oppfylt som er talt gjennom profeten Jeremia:
I Rama høres skrik,
Gråt og høylytt klage:
Rakel gråter over barna sine
Og vil ikke la seg trøste.
For de er ikke med. (Matt. 2, 17-18)

Verden er ikke og har sjelden vært en idyll. Og kanskje er det naturlig at dette blir ekstra synlig for oss ved juletider. Julen bærer med seg forventninger om hyggelig familiesammenkomst. Vi forventer pur trivsel midt i den hardeste tida.

Men siden barnets fødsel for vel 2000 år siden har jula handla om håp. Ikke om idyll: Jesus levde i ei brutal tid med okkupasjon, store klasseskiller og grusomme straffer (død på et kors). Han bragte håp om at en annen vei er mulig, at Guds rike er nært, ja alt er her: Hver gang vi velger kjærlighet framfor hat, ydmykhet framfor stolthet og når vi kler de nakne og tar imot de minste. Og dette, mine venner, er ikke svakhet, men styrke. Hver gang vi står opp mot tyrannene og minner hverandre om at mennesket er skapt i Guds bilde, til kjærlighet, da skinner lyset i mørket.

La oss sammen skinne håp for verden og hverandre.
God jul!

—

Meld deg gjerne på nyhetsbrev nedenfor og bli oppdatert på nye innlegg. Sjekk også gjerne forsida ww.johngk.no for mer innhold. Del også gjerne på sosiale media!