johngk.no

En pensjonert prest og psykiatrisk sykepleier har godt tid til å tenke når mørket senker seg og det hvite uteblir.  På jula og verden, døden og livet.

Det drar seg til mot jul. For mange av oss betyr det stress, bulking av bil, dansen rundt kjøpesentrene og frykten for å ikke komme i mål, for ikke å holde mål.

Men jula er mer enn et magesårdrivende stressløp. Det er barnebarn med tindrende blikk på vandring mot kirke og skolegudstjeneste. Det er god mat. Ikke minst er det samvær med slekt og venner. Jula er en velfortjent pause i mørket rundt oss.

Sjøl fikk jeg være med skolebarna til kirka og ble minna på at jula har dybder langt utover glansa papir og materialisme.

Julekvelden hører vi om barnet, gjeterne og englene på marken og om Maria som tok vare på alt som ble sagt og grunnet på det i sitt hjerte.  Hva betydde alt dette? 

Første juledag får vi samme historie i mer høytidelig tapning.  Johannes skriver:

Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.

Det er vakkert og det er stor poesi, djup teologi og det berører andre lag i oss enn Lukas og Matteus sin fødselskildring.  Johannes makter å knytte før-tid og nåtid sammen og det er som det svimler for oss når vi leser eller hører disse ordene. 

Og den som har ører vil ane at her er mer, mye mer: Skapelsen er pågående, ordene er evig og lyset skinner fortsatt for hvert menneske, som det har gjort siden Jesus vandret sammen med oss for 2000 år siden. Kristus-hendelsen er ikke bundet til de vel 30 årene fra år null, men han lever fortsatt, er her fortsatt, skinner for hvert menneske som er til, har vært til og kommer til.  Han er de evige ordan, som vi hører i Nordnorsk julesalme.

 Så høytidsstemt er prologen i Johannes-evangeliet at vi lett blir svimmel av perspektivene.  Følelsen av høytid fyller oss.

Så sørger nyhetssendingene med oppdatering av de siste barnedrapene på Gaza og den vanvittige drepinga i Ukraina for å dra oss bokstavelig talt ned på jorda.  Tvilen kommer sigende, hva hjalp det at han kom? Visst var det bra for de som ble kvitt sin blindhet, de spedalske som ble helbredet, de mange han tok inn i varmen.  Men historia etter oppstandelsen og himmelfarten har jo på mange måter vært en orgie i vold, den ene krigen etter den andre, korstogene, heksebrenningene og de voldelige revolusjonene, militærkuppene, henrettelser, atombomber, industrielt massedrap på jøder, sigøynere og homofile og nå altså drap av barn, menn og kvinner i Gaza og drap av hundretusener på slagmarken i Ukraina.  Tenker vi klima og miljø, kan det se ut som vi har gått løs på sjølve skaperverket, vår jord, – vår felles mor.  Har vi ingenting lært og kom du helt forgjeves?

Det kan se ut som vi har tungt for det, at vi fremdeles har et stykke igjen på kjærlighetens vei.  Men julas budskap er at Gud ble kjøtt og tok bolig iblant oss, i alt som er på denne jord.  Materien har blitt bolig for det guddommelige.  Kristus har blitt alt i alle, eatneme eller jorden og skapelsen er full av hans herlighet.

Kristus er Guds kjærlighet uttrykt i hele skapelsen – hver stjerne, hvert blad, hver fisk, hvert tre, hvert dyr og hvert menneske er del av denne kjærligheten. Alt er Kristus lik, alt er uttrykk for den inkarnerte guddommelige kjærligheten.  Vi er ikke Gud, men alle er vi skapt i hans bilde av hans kjærlighet og alle kan bli forenet med Gud.  Gjennom Jesus Kristus er vi forent i kjærlighet.

Dette er mer enn fine ideer og doktriner, dette er sjølve realiteten i all eksistens. Derfor må vi søke innover, til djupet av vår sjel og oppdage hvordan denne guddommelige kjærligheten virker i vårt liv.  Hver eneste en av oss har en liten del av det evige Ordet i oss, en inkarnasjon i miniatyr av den guddommelige kjærligheten. En sånn reise innover betyr til en viss grad å slippe kontrollen, å oppgi vår egoisme og våre små eller store ego.  Det betyr å omfavne også det mørke og lidelsene i våre liv, å tørre å la Guds nåde gjøre oss helere, å stole på at Guds kjærlige ømhet alt finnes i det mørke, og det handler om å leve i det motsetningsfylte i oss og rundt oss.  Vi må tørre å slippe tak og kaste oss i blind tro og la Kristus i oss få skinne, for

Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

Da tror jeg menneskeheten kan bli det vi er ment å bli: Bærere av Guds kjærlighet og ansvarlige med-skapere i verden som har lagt dumhetene og grusomhetene bak seg.

God jul!

—

Meld deg gjerne på nyhetsbrev nedenfor og bli oppdatert på nye innlegg. Sjekk også gjerne forsida ww.johngk.no for mer innhold. Del også gjerne på sosiale media!