johngk.no

Trinity College og The Book of Kells.

Hva gjør gamlingene Rakel og John i løpet av en kort tur til Dublin for å oppleve Steve Earle i levende live?  Alkoholindustrien har for lenge siden mistet sin tiltrekning, så seine pubkvelder med mengder av Guinnes eller utflukter til irske whiskey-produsenter er uaktuelt.  For noen ti-år siden, kanskje.

Egentlig er vi for gamle for universiteter også, og jeg har nærmest avgitt et avholdsløfte i forhold til flere studiepoeng.  Likevel står et besøk på Trinity College høyt på lista.

Grunnlagt av Elisabeth den første i 1592 er dette et universitet med solide historiske røtter. Her har mange kjente forfattere gått, bl.a. Oscar Wilde, Jonathan Swift, Samuel Becket, Bram Stoker, Oliver Goldsmith og mange flere. Filosofene George Berkeley og Edmund Burke vandret i disse gangene og mang en viktig oppfinnelse innenfor medisin og moderne vitenskap har studenter herfra som sine opphavsmenn og kvinner.

Universitetet ligger i hjertet av Dublin, ja kanskje vil noen si at det er nettopp sjølve hjertet.

Her ankommer altså bygdingene fra Meråker og Sunndalsøra en helt alminnelig tirsdag i slutten av oktober.  Vi er ikke alene, blant de staselige bygningene er det mange studenter med eksamenshatt og diplomer i hand som blir fotografert av stolte foreldre og slektninger. Om de setter pris på alle turistene som også vil fange stemningen vites ikke.

Vårt mål er først og fremst å få se Book of Kells, et 1200 år gammelt manuskript med de fire evangeliene.  Rikt og vakkert illustrert av anonyme munker er dette manuskriptet av stor historisk verdi.  Manuskriptet ligger i en glassmonter og hver 6. uke vises en ny side.  Dessverre er det strengt forbudt å fotografere.

Men det gamle biblioteket kan man få med seg, og her er det lov å ta bilder (uten blits).  Det lange bibliotekrommet som stod ferdig i 1732 er et imponerende skue for bokelskere av alle slag.  Et moderne kunstverk, «Gaia» av Luke Jerram, henger i taket i den ene enden av rommet.  En modell av jordkloden med bilder av NASA virker dominerende på oss gamlinger og vi tenker det er forstyrrende element av «tivolieffekt».

The Old Library med kunstverket Gaia

Etterpå stikker vi innom studentkantina og kjøper noe å drikke.  Atmosfæren av historie og lærdom gjør inntrykk.  Hadde vi bare vært yngre! 

«Men nå er vi jo pensjonister og kan om vi vil», sier jeg.  Og et raskt søk i studiekatalogen viser at det er muligheter for å studere klassiske språk som gresk og latin, og i et lite øyeblikk lar vi dagdrømmene forføre oss.

Tilbake på hotellrommet tenker jeg på det tvetydige med slike institusjoner.  Historie som ligger i veggene, arkitekturen som understreker viktighet, alle seremoniene med pomp og prakt der både studenter og institusjonen har gjensidig interesse av å framstille virksomheten som viktig.  Og det er det jo, men samtidig går det kanskje litt inflasjon i akademiske grader?  En prest jeg kjenner sa en gang at han ikke kunne forstå hvorfor det alltid måtte feires gudstjeneste hver gang prester møttes.  «For meg virker det mest som en runkeklubb der det er om å gjøre å overbevise hverandre om viktigheten av det vi gjør», sa han.  Sånn kan det lett fortone seg med alle ritualene ved universitetene også, tenker jeg.

Men når jeg ser på bildene jeg tok av stolte studenter, foreldre og søsken fordrives disse innvendingene.  Og jeg leser forordet til jubileumsutgaven av studentbladet Icarus av redaktørene Cat Grogan & Louise Norris:

In your hands is our very best attemt at recording the past whilst allowing it to soften into the future. The present is somewhere in there too – no wait, it is here, it was there, it is here once more.

I møte med en slik eleganse, smelter alle innvendinger og jeg bøyer meg i støvet.

—

Meld deg gjerne på nyhetsbrev nedenfor og bli oppdatert på nye innlegg. Sjekk også gjerne forsida ww.johngk.no for mer innhold. Del også gjerne på sosiale media!