Bytur!

De to gamle fra småbruket Byeng i Meråker er på bytur, denne gangen til Dublin.
For meg er det første gang, Rakel var her for over 30 år siden.
Naturligvis er det en konsert som lokker oss ut fra heimen og bygda. Steve Earle har stått på ønskelista lenge og i morgen spiller han her i Dublin.
Lørdag hørte vi Henning Kvitnes på Kimen i Stjørdal og han avslutta settet med «Guttær», hans versjon av Steve Earle sin Pilgrim. Passende overgang mellom to konserter, altså.
Men reint bortsett fra det: Jeg synes å merke at de ulike reisemålene på mange måter er nesten til forveksling like:
Sjølve reisa med endeløs vandring på flyplasser med overprisa mat og taxfree med tilbud som ikke er tilbud, hotellene som er kliss like enten der er her eller der. Måkene som ser håpefullt på om du er dum nok til å dra fram mat: Trondheim, Stjørdal, København eller Dublin, akkurat det samme.

Flust av matopplevelser overalt, den samme duren på TV og radio og det samme utenforskapet over alt med stadig flere pressa ut av normale jobber med sosial sikkerhet. Sykkelbud for app-økonomi, arbeid på korttidskontrakter eller som ringevikarer, freelansere og jobbsøkende migranter.

Borte er tryggheten og fellesskapstanken, tilbake er individet overlatt til seg sjøl og skruppelløse arbeidsgivere som nekter å være det, de er bare formidlere mellom frie kontraktører som utfører tjenester for andre.
Farvel solidaritet, velkommen til det brutaliserte arbeidslivet.
Prekariatet er betegnelsen for denne nye klassen som eksisterer uten forutsigbarhet og sikkerhet, alltid på jakt etter inntekt, alltid prekært.

—
Meld deg gjerne på nyhetsbrev nedenfor og bli oppdatert på nye innlegg. Sjekk også gjerne forsida ww.johngk.no for mer innhold. Del også gjerne på sosiale media!
Legg inn en kommentar