Vinteren kryper nærmere

Det er oktober og vinteren kryper stadig nærmere.
En zen-buddhist sa engang noe sånt som at: «Om ditt sinn ikke er formørket av tomme ting, er dette den beste tiden på året.» Og i prinsippet er jeg enig: Det er nå vi lever, enten det er vår, sommer, høst eller vinter. Og akkurat nå er den beste tida, det som var er jo borte og det som kommer kjenner vi ikke.
Og Joachim Nielsen synger:
Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få
Og jeg, i skibygda Meråker, liker å gå på ski når jeg endelig får somla meg til det. Men det blir gjerne både februar og mars før det blir noe av, for det er jo så mørkt og så alt for kaldt.
Mørke, snøslaps og glatta og redusert batterikapasitet på bilen. Vi kjenner det og veit hva som kommer.
Men likevel er det vinteren i oss jeg frykter mest. Leste nettopp en artikkel om to danske elever på norsk videregående skole. De hadde forberedt seg på kulden, men det var mørket som tok dem. Mørkt når du går på skolen, mørkt når du kommer heim. Giddeløsheten, trøttheten, flatheten, mørket i vårt sinn.
Noen lader opp med dagslyslampe og har hjelp av det. Andre gir seg hen i en orgie av sjokolade, smågodt og Netflix inntil søvnen og krampa tar dem.
Og jeg? Veit av erfaring at her gjelder det å holde på rutiner som trening og turer ut. Holde foringa av fuglene i gang. Er så gammel at fuglene på foringsplassen gir stor glede. Og, om jeg er rettelig offensiv: Komme seg ut i det vesle dagslyset som er. Fotografere. Lese god litteratur. Legge inn konsertbesøk og kanskje korte vinteren med en tur til varmere strøk
Om ditt sinn ikke er forgiftet av tomme ting er dette den beste tida på året.
Enig, men det holder hardt og krever innsats!

—
Meld deg gjerne på nyhetsbrev nedenfor og bli oppdatert på nye innlegg. Sjekk også gjerne forsida ww.johngk.no for mer innhold. Del også gjerne på sosiale media!
Legg inn en kommentar