johngk.no

Å dyrke

Man skal dyrke eller utvikle sine talenter, heter det.  Eventuelt sine interesser, sin kjæreste og sin lidenskap (av og til sammenfaller kjæreste med lidenskap).

Og vi skal hele tiden modnes, perfeksjoneres til å bli den beste utgaven av oss selv.  Dette gjelder på alle plan: Vi skal dyrke vår karriere, bli god på økonomi, være fysisk og god form, mentalt på topp, være emosjonelt tilgjengelig for våre kjære, være empatisk lyttende uten å bli godfjott, vi skal kunne sette pris på smaken av en godt utviklet vin, men for all del ikke snuble i denne edle kunst så vi havner i avhengighet. Å være oppdatert på litteratur, kunst, filosofi og kultur er muligens ute, ChatGPT kan raskt gi oss et overblikk eller sammendrag om vi skulle være nødt til å oppsøke arenaer der den slags er etterspurt.

Alt dette er vel og bra. Noe av dette er utvilsomt viktig og riktig.

Men. Jeg vil slå et slag for en annen slags dyrking. 

Midt oppi alle kravene, de evige strømmene med videoer og innlegg som gir oss tips om å optimalisere matinntak, søvn, hygiene og seksualliv, slår jeg et slag, – nei det gjør jeg så aldeles ikke:

Jeg plukker opp spaden, henter trillebåra og fyller jord i pallekarmer.  Ute er det litt kaldt, det er definitivt høst, på grensa til vinter.   Med undring og takknemlighet ser du at jordhaugen du fikk tilkjørt i sommer, begynner å vise tegn til liv.  Ikke en eneste meitemark å se når den kom.  Men nå, full av yrende liv.

Heldigvis her det ikke langt mellom dungen av jord og pallekarmen, for det blir noen spadetak og noen trillebårer før de tre karmene, stabla opp på hverandre, begynner å fylles.

Deretter inn i garasjen og hente pepperroten som har spira og dermed viser tegn til liv. Det heter seg at pepperrot sprer seg lett og at det er en hardfør plante som tåler vinter i de fleste deler av landet.

Kanskje ikke den lureste tida på året å sette den ut på.  Men inne er det dårlig plass og jeg tenker det er forsøket verdt.  Og går det ikke, er det bare å gjøre et nytt forsøk til våren.

Jord på hendene, spade i handa og tunge tak med trillebåra. Gleden over at skrinn jord viser tegn til liv.  

Dette trenger vi mer enn noen gang, noe som nærmest roter oss til den jordnære virkeligheten, så nært at marken glir over fingrene.

 Og kanskje blir det pepperrot fra egen avling på roastbiffsmørbrød. 

—

Meld deg gjerne på nyhetsbrev nedenfor og bli oppdatert på nye innlegg. Sjekk også gjerne forsida ww.johngk.no for mer innhold. Del også gjerne på sosiale media!