johngk.no

Tradwife trend: et opprør mot rotteracet?

En familie jeg kjenner bor i Nittedal kommune.  Familien består av far, mor og en gutt på 8 og en 17 åring.

Hver morgen kl. 04:00 ringer vekkerklokka for far som jobber inne i Oslo.  Så tidlig må han stå opp for å komme seg på jobb.  Kl. 17 er han heime igjen.  Mor har jobb på et bakeriutsalg og må også opp tidlig, om enn ikke kl. 04:00.  2. klassingen går sjølsagt på skole og SFO og har svart belte i å turnere barnhage og skole.  Han er den som kommer tidligst hjem.  Storebror på 17 går på videregående og må reise en time med buss hver vei.

Dette er en helt vanlig hverdag for familier i Norge.  Livet består i å komme seg til og fra barnhage/skole/ jobb og racet starter gjerne fra du er et år.  9-timers dag, mandag til fredag.  Dette gir rimelig bra lønn og ikke minst viktige pensjonspoeng.  Men det er hektisk, og det gir lite rom for å bare være sammen eller være aleine.  Dagene er et kav, stapp full av inntrykk.  Når familien er samla rundt klokka 17 er det vel så som så med overskudd.

Så registrerer jeg at Tradwife plutselig er en trend her til land.  Der noen velger bort arbeidsliv for å være heime med ungene og for å stelle hus og heim.  Med rette blir dette kritisert for å være et feministisk tilbakeslag og mange av de som velger et sånt liv vil få seg et slag i trynet om og når skilsmissen kommer.  Pensjonen blir heller ikke noe å skryte av etter en karriere som hjemmeværende husmor.

Jeg tror likevel at disse kvinnene har skjønt noe som vi andre har oversett.  Det er ikke sikkert at det er kjempebra for barn å starte institusjonskarrieren som 1-åringer.  18 år i barnehage og skole før du evt. starter på høgskole eller universitet, det er ganske mye. Og når vi skjønner at i enden av dette ligger et arbeidsliv som skal skvise oss mest mulig, ja da kan man lure på hva slags liv vi skal ha.

Hvor blir det av tiden til å være sammen, til å trene, elske og le? Er ikke livet mer enn å samle pensjonspoeng?

For å være helt klar: Tradwife er ikke løsningen, det er reaksjonært og kvinnefiendtlig.  Men innsikten om at rotteracet og forbrukersamfunnet kveler oss er viktig.

Alternative måter å leve på er mulig, men krever vanskelige og bevisste valg.  Og dette bør tenkes gjennom alt fra tidlig ungdom av.  Gjeld svinebinder oss til forbrukersamfunnet.  Unngå det nærmest for enhver pris.  Tenk over hva slags liv og verdier som er viktig for oss.  Det er mulig å leve enkelt, langsomt og alternativt.  Det er motstrøms og på tvers av forbrukersamfunnets verdier, men det er mulig å frigjøre seg.  Inntekt må man ha, men med ingen gjeld og lavt forbruk er det mulig å klare seg med lite. Er man et par med barn er det kanskje mulig å leve på en halv stilling hver.  Da slipper ungene å begynne i barnehage som et-åringer og begge foreldrene får tid til å være med familien sin.

Et problem er at nabolagene er støvsugd for barn, de er i barnehager.  Det er altså ikke bare å finne lekekompiser på dagtid.  Kanskje er det lettere om likesinna flytter sammen i øko-landsbyer og lignende.

La oss kreve 6-timers uke nå!